En kursendring…

Jeg har nå blogget (mer eller mindre) aktivt i snart 2 år. Fra å blogge på Blogger, til å gå over til selvdrevet Drupal, tilbake til Wordpress igjen og deretter til Habari har jeg nå forelsket meg i Tumblr. Aktiviteten på min blogg har aldri vært noe særlig å skryte av, mye fordi når man først har en blogg så er det å skulle skrive et innlegg litt av en forpliktelse i seg selv. På Tumblr er imidlertid terskelen mye lavere for å bare fyre av, slik at det hele tar mer form av en slags bevissthetsstrøm. De forskjellige innleggstypene gjør det såre enkelt å bare skyte ut en video, et sitat, eller hva det nå måtte være.

Og det er til og med rom for ett og annet langt innlegg innimellom. Så vi får se hva som skjer med henrikwl.com. Kanskje kommer jeg til å fortsette med et innlegg i ny og ne her også, eller så flytter jeg domenet over til Tumblr. Syter litt med det siste, da det jo tross alt ligger en del innlegg og kommentarer her som jeg helst ikke vil miste. For ikke å snakke om at det ligger lenker rundt om kring på nettet som dermed ville bli ødelagt.

Tiden vil vise. I mellomtiden så får vi se om ikke jeg klarer å finne igjen gnisten, og finne tilbake til moroa ved å blogge.

Tumblr-bloggen min finnes her.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

The Reward Is Cheese

En usedvanlig spretten låt. Den er dog rimelig suggererende, så hvis du vet om at du har latente, psykotiske morder-tendenser bør du kanskje vurdere å skippe denne.

Kopirett og intellektuell eiendom

I fildelingsdebatten er det vanskelig (for ikke å si umulig) å komme unna begrepet "intellektuell eiendom", siden begrepet "kopirett" blir meningsløst uten det. Begrepet faller inn under det litt videre paraplybegrepet "immaterialrett", og jeg sakser fra Wikipedia essensen av definisjonen:

Disse rettighetene kan nok komme til uttrykk ved fysiske eksemplarer, men det er ikke disse immaterialretten verner. Det som vernes er ideen, kunnskapen, formen eller lignende som ligger bak.

Les det igjen: "det som vernes er ideen, kunnskapen, formen eller lignende som ligger bak". Det dreier seg altså om eiendomsrett til informasjon, og da ikke bare informasjon man har låst nede i safen sin og ikke videreformidlet til noen men altså informasjon som også befinner seg inne i hodene til andre mennesker. Mine nakkehår reiser seg som svinebust allerede, men for de av dere som evner å rasjonalisere denne galskapen finnes det heldigvis en rasjonell forklaring på hvorfor dette er det gladeste vanvidd.

Robert Hutchinson har skrevet et kort essay som redegjør for hva eiendom er, og hvorfor "intellektuell eiendom" ikke er det. Jeg skal prøve å unngå å gjøre en ren oversettelse av teksten hans, men det vil nok kunne bære preg av å være tungt inspirert av hr. Hutchinson. Jeg oppfordrer alle til å lese den opprinnelige (engelske) artikkelen i tillegg til dette blogginnlegget.

Det finnes i prinsippet to hovedargumenter for kopirett. Det første argumentet benytter "intellektuell eiendomsrett" som begrunnelse: en artist eller forfatter har lagt ned tid og ressurser i å skape noe, og dermed har vedkommende rett til å kontrollere det. Det andre argumentet er av en mer pragmatisk natur: de som bruker tid og ressurser på å skape noe ønsker avkastning på arbeidet de har lagt ned, og uten muligheten til å eie det de har skapt vil fortjenesten gå tapt siden tilbudet vil drukne etterspørselen.

Det første argumentet fordrer at vi undersøker konseptet eiendom og hvordan det er definert. Eiendom er uløselig knyttet til de fysiske lovmessigheter som regulerer vårt univers. All materie og energi i universet er begrenset, og vi mennesker er avhengige av å disponere disse knappe ressursene for å overleve. Eiendom er den mest effektive måten mennesker på en fredelig måte kan fordele disse ressursene seg i mellom. Siden intet menneske har mer rett enn et annet på å kreve eierskap over en ueiet knapp ressurs, vil eiendomsretten tilfalle første vedkommende som påberoper seg den. Eieren av en knapp ressurs utøver så total bestemmelsesrett over den inntil han frivillig gir den fra seg til noen andre.

Problemet oppstår i det man ikke lenger bruker dette systemet som grunnlag for å avklare eiendomsrett. Mange mennesker har en oppfatning av at de "jobber for føden", og denne oppfatningen begynner å vikariere som grunnlag for eiendomsrett. Man innbiller seg altså at en arbeider ikke rettmessig krever lønn fordi han selv eier og disponerer sin egen tid og knappe ressurser, men fordi produktet av arbeidet han utfører har en egenverdi. Og har vi først fjernet den koblingen, er det veldig lett å ta det hele til latterlige ytterpunkter og hevde at alt som eksisterer (knapt og rikelig, materielt eller immaterielt) som et resultat av ens arbeid er ens eiendom. Og over tid har denne oppfatningen virkelig blitt sementert blant folk, i det stadig flere yrker baserer seg på å eie (og til syvende og sist selge) hele produktet av ens arbeid.

Mangelen på logisk og etisk grunnlag for denne oppfatningen gjør seg skrikende åpenbar, ikke bare på grunn av de logiske krumspringene i forrige avsnitt, men også når man studerer lovgivningen på feltet. Hvis kopirett var et effektivt grunnlag for eiendomsrett ville det ikke vært nødvendig med tilfeldige vilkår (for eksempel vedrørende antall år kopiretten gjelder for et gitt verk). Ei heller ville det vært nødvendig med et hav av "fair use" unntak. Staten har ikke vedtatt disse unntakene og begrensningene på kopiretten som et ledd i en logisk begrunnet balansering av menneskers behov. De har blitt vedtatt for å forhindre at samfunnet som skal reguleres ikke stopper totalt opp, for dersom prinsippet om "idéer som eiendom" skulle blitt ført til sin logiske fullendelse, ville det å skulle søke om tillatelse til å bruke og reprodusere idéer ved behov føre til en eksponentiell vekst i ressursbruk, både tidsmessig og kapitalmessig. Dette strider åpenbart mot den opprinnelige definisjonen av eiendom som den mest effektive fasilitator for menneskelig sameksistens og velstand.

Det andre argumentet har et like pragmatisk motargument. På samme måte som kopirett lar seg vanskelig applikere, vil nødvendigvis også håndhevingen av kopiretten være mer komplisert enn beskyttelse av legitim eiendom. Når et eple blir stjålet, vil eieren utvilsomt bli oppmerksom på dette, gitt det faktum at det finnes et begrenset antall epler i hans eie. Iéer, derimot, er ikke underlagt slike håndgripelige begrensninger. Det kan teoretisk sett flyte tusenvis av kopier av denne bloggen rundt ute på nettet (i realiteten er det sannsynligvis rundt 10 stykker, tatt i betraktning at det vel er det meste jeg har hatt av lesere på en dag og alle de må ha en kopi av min blogg på sin maskin for å kunne lese den) uten at jeg vet om det og uten at min blogg er påvirket på noen måte.

Dette betyr altså at den som innehar kopiretten på noe er avhengig av tredjepartsobservasjoner, både for å oppdage at noe har blitt kopiert uten tillatelse og for å kunne avdekke "tyvens" identitet. Dette kan ikke oppnås på noen rimelig måte med mindre kopieringen er tilstrekkelig offentlig, synlig og lokal, og det er her det hurtigekspanderende internett (og stadig sterkere metoder for kryptering) virkelig setter krokfot på kopiretten. En epletyv kan ikke stjele et eple på andre siden av jordkloden uten å fysisk reise dit, ei heller kan han låse eplet ned i en uknuselig beholder. I motsetning til på internett, da fysisk avstand er irrelevant, og en kryptert datapakke er fullstendig meningsløs for alle andre enn nøkkelholderen.

Det er altså et misforhold mellom skapere av "intellektuell eiendom" sine ønsker om å beskytte sin "eiendom", og den manglende evnen til å utøve slik beskyttelse. Det hjelper ikke med gode hensikter dersom de ikke realistisk sett evner å gi nok kontroll. Imidlertid gjør Staten seg atter en gang bemerket som undertrykkingsapparat, i det mennesker som har interesser i at kopiretten opprettholdes lobbyerer for å innskrenke vår alles frihet gjennom lover, sanksjoner og tiltak som ville gjort George Orwell blek av angst. Og for å gjøre overgrepet komplett så blir kostnadene for dette sosialisert: vi betaler for vår egen overvåkning gjennom skattepengene.

Jeg er mildest talt spent på fremtiden

Imponerende robothånd!

Dette er intet mindre enn imponerende!

Nå begynner det å ligne noe her!

 1 2 3  9 Next →

About

Mitt rotereir

User