Ja, jeg har som det sikkert går tydelig frem av dateringen av dette innlegget, ikke blogget noe særlig på over en måned. Rettelse: jeg har ikke blogget noe på en måned. Jeg har ingen annen unnskyldning enn at mine klikk på verdensveven har ført meg rundt om kring alle andre steder, men aldri har de ført meg inn hit. I dette cyberhavet er det mange lumske strømninger, og den aktsomme surfer burde passe godt på.
Mine forrige par innlegg har handlet om diverse web 2.0 tjenester som visstnok skal være “up-and-coming”. Siden den gang har jeg gjort meg noen erfaringer, og kommet over noen nye tjenester.
Jeg har, for det første, gått over fra å bruke Jaiku til å bruke Twitter. Ganske enkelt fordi Twitter har flere norske brukere. Dessuten bruker jeg ikke webinterfacet i det hele tatt. Jeg bruker Twhirl, et Adobe AIR program som jeg vil anbefale på det sterkeste.
For det andre, så har jeg funnet noen dedikerte lifestreaming applikasjoner. Eller, jeg trodde det var lifestreaming det het. Et Wikipedia-søk på ordet jeg gjorde i forbindelse med dette innlegget forteller meg imidlertid at det er et noe feil ord å bruke. Jeg har sett begrepet ’sosial aggregator’ i bruk også, så kanskje vi skal bruke det begrepet i stedet?
Så, hva er en sosial aggregator? Det enkleste svaret på det er: se på news feeden din på Facebook (jeg regner med at veldig mange av dere har Facebook). Det er i bunn og grunn det sosial aggregering går ut på: å samle hendelser fra forskjellige tjenester i én strøm, slik at venner og kjente som abonnerer på strømmen din ser hva du driver med og hva som skjer i livet ditt. En begrensning som news feeden på Facebook har, er imidlertid at den (foreløpig) er begrenset til Facebook internt. Dedikerte sosiale aggregatorer har ikke denne begrensningen og er dermed bedre i mine øyne.
Felles for alle er at de støtter et vell av vanlige sosiale tjenester. Youtube, Flickr, Twitter, Last.fm, osv. Noen støtter flere enn andre, men hovedpoenget er at de tjenestene som støttes, samles i én enkelt strøm. Konseptet er i utgangspunktet énveis, det vil si at aggregatoren kun samler, men noen har lagt inn støtte for toveis kommunikasjon. Det vil si at man kan oppdatere sine tjenester fra aggregeringstjenesten. Eksempel: kommenterer man en venns Flickr foto i vedkommendes strøm, vil denne kommentaren også dukke opp på Flickr. Man ser raskt potensialet i slikt.
Hva gjelder sosiale aggregatorer, så finnes det et vell av dem. FriendFeed er den største for tiden, tett fulgt av SocialThing. Andre som jeg har kikket på er LiveZuu, Lifestrea.ms, Profilactic og Twine. Å beskrive dem alle her er en litt for stor jobb, dessuten er en del av dem i privat beta enda og jeg har så langt ikke kommet meg inn. Det er uansett verdt å nevne at Twhirl har støtte for FriendFeed.
Det er allikevel én som skiller seg ut i mengden, etter min mening. SecondBrain, en norsk satsning frontet av Lars Teigen, fokuserer på innholdshåndtering og har som målsetning å bli “ditt online bibliotek”. Tjenesten tilbyr noe jeg ikke har sett noe annet sted, nemlig muligheten for å katalogisere informasjon på tvers av tjenester. Se for eksempel for deg at du har bilder av ditt barn på Flickr, videoer på Youtube, og kanskje du har noen blogginnlegg der du skriver om barnets fremgang. Bruker du SecondBrain, er det en smal sak å opprette en katalog kalt “Smårollingen”, og plassere bilder, videoer og blogginnlegg inn i denne. Vips, så har du organisert på tvers av tjenestene.
I tillegg har tjenesten de “vanlige” funksjonene: vennenettverk, kommentarer på strømelementer, osv. Listen over støttede tjenester er foreløpig ikke av de mest imponerende jeg har sett, men etter sigende er det en stor oppdatering i emning. Jeg har stor tro på tjenesten, og kanskje ekstra fordi det er et norsk foretak. Det har allerede en viss oppslutning globalt, så det hele virker lovende.
Stikkord: aggregering, innholdsdeling, lifestreaming, nettverk, sosial, web2.0
