Den blir litt sporadisk, den bloggingen min, og neimen om jeg vet hvorfor. Til mitt forsvar, så har jeg i løpet av den siste måneden giftet meg, så at jeg har hatt mye å drive med er kanskje ikke så uforståelig?
Og, når nå en boligjakt er i emning, så kan det tenkes det kommer til å fortsette å være sporadiske oppdateringer her fremover. Litt alt etter som. Faste lesere bes bære over, nye lesere bes være tålmodig. Jeg forsvinner ikke.
Ja, da var jeg til med et nytt design igjen da. Får liksom aldri bestemt meg skikkelig.
Kommentarer, tips og tilbakemeldinger mottas alltid med takk.
Ja, da hadde jeg nok en gang flyttet bloggen. Kommet meg over på WP har jeg gjort. 
Jeg bruker fortsatt default temaet, noe som skal endres på etter hvert. Noen som har tips til bra temaer? Eller som har lyst til å lage? 
Av en eller annen grunn fungerer det ikke å legge til widgets i sidefeltet her, selv om det funket bra på WAMP-serveren jeg kjører lokalt. Igjen, tips mottas med takk.
Så da får vi se hvordan det går her i mitt nye hjem. 
Oppdatering: Jeg merket meg at etter at jeg hadde postet dette innlegget, ble endringene jeg hadde gjort i sidefeltet synlig. Jeg endret igjen, uten at det ble synlig. Spennende å se om det igjen blir synlig nå når jeg har oppdatert innlegget. Syntes det virket rart uansett.
Ja, jeg har som det sikkert går tydelig frem av dateringen av dette innlegget, ikke blogget noe særlig på over en måned. Rettelse: jeg har ikke blogget noe på en måned. Jeg har ingen annen unnskyldning enn at mine klikk på verdensveven har ført meg rundt om kring alle andre steder, men aldri har de ført meg inn hit. I dette cyberhavet er det mange lumske strømninger, og den aktsomme surfer burde passe godt på.
Mine forrige par innlegg har handlet om diverse web 2.0 tjenester som visstnok skal være “up-and-coming”. Siden den gang har jeg gjort meg noen erfaringer, og kommet over noen nye tjenester.
Jeg har, for det første, gått over fra å bruke Jaiku til å bruke Twitter. Ganske enkelt fordi Twitter har flere norske brukere. Dessuten bruker jeg ikke webinterfacet i det hele tatt. Jeg bruker Twhirl, et Adobe AIR program som jeg vil anbefale på det sterkeste.
For det andre, så har jeg funnet noen dedikerte lifestreaming applikasjoner. Eller, jeg trodde det var lifestreaming det het. Et Wikipedia-søk på ordet jeg gjorde i forbindelse med dette innlegget forteller meg imidlertid at det er et noe feil ord å bruke. Jeg har sett begrepet ’sosial aggregator’ i bruk også, så kanskje vi skal bruke det begrepet i stedet?
Så, hva er en sosial aggregator? Det enkleste svaret på det er: se på news feeden din på Facebook (jeg regner med at veldig mange av dere har Facebook). Det er i bunn og grunn det sosial aggregering går ut på: å samle hendelser fra forskjellige tjenester i én strøm, slik at venner og kjente som abonnerer på strømmen din ser hva du driver med og hva som skjer i livet ditt. En begrensning som news feeden på Facebook har, er imidlertid at den (foreløpig) er begrenset til Facebook internt. Dedikerte sosiale aggregatorer har ikke denne begrensningen og er dermed bedre i mine øyne.
Felles for alle er at de støtter et vell av vanlige sosiale tjenester. Youtube, Flickr, Twitter, Last.fm, osv. Noen støtter flere enn andre, men hovedpoenget er at de tjenestene som støttes, samles i én enkelt strøm. Konseptet er i utgangspunktet énveis, det vil si at aggregatoren kun samler, men noen har lagt inn støtte for toveis kommunikasjon. Det vil si at man kan oppdatere sine tjenester fra aggregeringstjenesten. Eksempel: kommenterer man en venns Flickr foto i vedkommendes strøm, vil denne kommentaren også dukke opp på Flickr. Man ser raskt potensialet i slikt.
Hva gjelder sosiale aggregatorer, så finnes det et vell av dem. FriendFeed er den største for tiden, tett fulgt av SocialThing. Andre som jeg har kikket på er LiveZuu, Lifestrea.ms, Profilactic og Twine. Å beskrive dem alle her er en litt for stor jobb, dessuten er en del av dem i privat beta enda og jeg har så langt ikke kommet meg inn. Det er uansett verdt å nevne at Twhirl har støtte for FriendFeed.
Det er allikevel én som skiller seg ut i mengden, etter min mening. SecondBrain, en norsk satsning frontet av Lars Teigen, fokuserer på innholdshåndtering og har som målsetning å bli “ditt online bibliotek”. Tjenesten tilbyr noe jeg ikke har sett noe annet sted, nemlig muligheten for å katalogisere informasjon på tvers av tjenester. Se for eksempel for deg at du har bilder av ditt barn på Flickr, videoer på Youtube, og kanskje du har noen blogginnlegg der du skriver om barnets fremgang. Bruker du SecondBrain, er det en smal sak å opprette en katalog kalt “Smårollingen”, og plassere bilder, videoer og blogginnlegg inn i denne. Vips, så har du organisert på tvers av tjenestene.
I tillegg har tjenesten de “vanlige” funksjonene: vennenettverk, kommentarer på strømelementer, osv. Listen over støttede tjenester er foreløpig ikke av de mest imponerende jeg har sett, men etter sigende er det en stor oppdatering i emning. Jeg har stor tro på tjenesten, og kanskje ekstra fordi det er et norsk foretak. Det har allerede en viss oppslutning globalt, så det hele virker lovende.
Usj, jeg har vært i et råttent humør i dag. Det har vært ganske rotete i leiligheten en stund nå, og tidligere i dag skulle jeg og min forlovede finne noe greier er - noe som selvfølgelig ikke var rett fram. Som et resultat av dette gjorde jeg som jeg ofte gjør når jeg møter selvforskyldte problemer: jeg rettet edder og galle innover - ganske så nådeløst.
Og det hadde jo vært greit nok det, hadde det bare vært meg selv det gikk utover. Men siden jeg på mange måter ser på min forlovede som bokstavelig talt en del av meg selv, har heller ikke hun gått klar av mitt giftige humør i løpet av dagen. Noe jeg angrer bittert på, og som ikke akkurat gjør meg mer vennligstilt ovenfor meg selv
Så, kjære, om du leser dette: unnskyld.
Til andre som måtte lese dette: vær snille med de dere er glad i.
Jeg og min utkårede var på Julegalla 2007 i går. En minneverdig opplevelse, av flere grunner.
Vi kom 18:30, showet begynte 19:30 og klokka 20:30 hadde vi fått hentet oss mat og satt oss til å spise. Jeg kommenterte til min bedre halvdel at det var den dyreste køen jeg noen gang har stått i.
Etter at vi fikk satt oss, ble det betydelig bedre - heldigvis. Vi fikk jo ikke med oss så mye av den første delen av showet der vi sto i matkøen, men vi fikk fulgt med med et halvt øye. Bård Tufte Johansen og Harald Eia svingte innom. Det samme gjorde Lene Marlin, Marit Larsen, Jo Nesbø, Lise Karlsnes og Morten Aabel. Relativt høyprofilerte folk, altså.
Maten var for øvrig et sørgelig kapittel. Julemat er ikke buffetmat. Enkelt og greit.
De holdt vel på til klokka var 11, tror jeg. Da gikk jeg og min flamme, siden hun skulle på jobb i dag morges. Det var et band og spilte etter at hovedshowet var ferdig, men jeg husker ikke navnet deres.
Jeg tror så vidt jeg kastet et blikk i retning scenen før vi tråklet oss ut til garderobene for å hente yttertøyet. Og ja, vi hadde passet godt på lappen.
Jeg og min bedre halvdel var ute og gjorde unna en del av juleshoppingen i går. Det skjedde desverre ikke helt uten litt smågnisninger, da hennes og min holdning til dette med julegaver er ganske så forskjellige.
Jeg på min side mener det er en uting, og jeg opplever det som et ubehagelig press. Selvfølgelig synes jeg det er det kjekt å få gaver på julaften, men i år er første året på så lenge jeg kan huske at jeg faktisk ønsker meg noe og det å skulle finne gaver å gi til andre er et mareritt som gnager i fra midten av oktober. Jeg er nemlig av den oppfatning at det ikke bare er å kjøpe hva som helst til hvem som helst - pris, bruksområde, relevans, alt er faktorer som må med i bildet. Ikke minst må gaven jeg gir stå i stil til den jeg fikk i fjor.
Min utkårede har et mer avslappet forhold til det. Hun simpelthen elsker gaver, har en ønskeliste lang som en vinternatt og er i stand til å finne gaver til andre mye mer forbeholdsløst enn hva jeg klarer. Og der har vi jo en konflikt i emning. Men vi kom oss gjennom dagen i en del begge to, og har nå gjort unna mesteparten av gavehandelen.
Snart kan jeg bare slappe av og glede meg til julaften. God mat og god stemning - det er det julen dreier seg om for min del. Gaver er sekundært.
Jeg har nylig fått et anfall av fantasy-mani. Jeg vet ikke hva som utløste det, men jeg bestemte meg i hvert fall å lese “Wheel of Time” serien av Robert Jordan. Amazon hadde de første 9 bøkene i kjekke 3-bøkers sett, så jeg bestilte dem like så greit.
Under ventetiden ble jeg anbefalt “A Song of Ice and Fire” serien til George R. R. Martin, og da jeg var nede på Outland i Stavanger for å plukke opp ei bok i en annen serie jeg leser (Warhammer 40.000: Horus Heresy) kjøpte jeg første bok i den serien også. Jeg har lest et par kapitler, og jeg må si jeg liker det jeg leser.
Det er imidlertid synd at det virker som om jeg så sjelden får tid til å lese. Dagene fylles med så mye annet, så det er vanskelig å finne tid til å lese. Det blir til at en leser på senga, og da er det ikke mange sidene man får lest om gangen. Når både WoT og ASoIaF er mange ganger større en Tolkiens “Ringenes Herre”, så kan man jo tenke seg hvor lang tid det kan ta.
Heldigvis har en ikke dårlig tid.
Jeg ligger nede med omgangssyke for tiden, så jeg har ikke overskudd til å skrive stort. Jeg har ikke sluttet å skrive - kommer sterkere tilbake når jeg er skikkelig på bena.
Ja, da var bloggen min startet! Som dens navn antyder, kommer det til å være en slags tankebøtte, med mine meninger om løst og fast. Jeg er en fersk blogger, og kommer sannsynligvis etter hvert som tiden går til å se an form og innhold - kall det gjerne en reise i en bloggers modningsprosess.
Kommentarer er selvfølgelig alltid velkomne - hadde de ikke vært det, hadde jeg ikke startet en blogg.
