HenrikWLs tankebøtte

Tenkte jeg skulle tipse leserne om Fyreball - en ny innholdsdelingstjeneste som er ment å erstatte kjedelig epost og link-pasting i utallige IM-klienter. Hvis noen har brukt FunWall i Facebook, så vet de hva det går i. Men, igjen - jeg er tilhenger av uavhengige tjenester, så Fyreball vinner over den Facebook-avhengige FunWall når som helst.

What is Fyreball? from Mike McCain on Vimeo.

Videoen er rimelig selvforklarende, men jeg kan jo utdype. Når man har laget sin fyreball som man vil dele, kan man sende den til sine venner (åpenbart), men man kan også sende den til hvem som helst med epost-adresse. Dette er et viktig poeng. Den man vil dele med trenger ikke selv å være medlem av Fyreball - noe jeg håper vil bidra til å spre bruken og gjøre den populær. I tillegg til dette så har man ting som “post to facebook”, “post to del.icio.us” og alle de standard-greiene, så det integrerer bra med eksisterende tjenester.

I tillegg til dette, kan man også sende fyreballs “ut i verden” - jmf. tjenester som Twitter og Pownce - slik at hvermannsen kan kommentere og videresende. Hele tjenesten bærer preg av lek og moro, og hver fyreball har sitt eget kart som viser hvordan den har blitt spredd rundt på kloden. Artig, artig.

Fyreball er enda i beta, og bærer preg av det. Det er nok av funksjoner jeg godt kunne tenkt meg å se, men utviklerne er særdeles åpne for innspill og “til stede” i tjenesten. Dessuten kommer det en større oppdatering den 24. mars, så jeg har stor tro på at denne tjenesten blir veldig bra etter hvert.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om noen mikrobloggingsplattformer, hvorpå jeg fremhevet Jaiku som min favoritt. Realitetenes iskalde, klamme hånd har imidlertid innhentet meg, og det er med tungt hjerte at jeg må innse at Jaiku for tiden er slått av Twitter - en plattform hvis funksjonalitet og design jeg mener ikke holder Jaikus høye standard.

Årsaken til dette er simpelthen brukerbasen. Twitter har en mye større brukerbase i utgangspunktet, og da selv Twitter ikke har 500 nordmenn en gang, sier det seg selv at Jaiku er “feil” sted for en nordmann å oppholde seg. Så inntil videre så bruker jeg Twitter.

Når det er sagt, så vil man kanskje merke at jeg allikevel skriver på engelsk på Twitter. Dette er simpelthen fordi noe av Twitters “ånd” er å sende tanker om smått og stort ut i den store eteren. Og da er det intet annet enn hensiktsmessig at tankene kan forstås av alle som lytter. Det er klart, skriver jeg om noe som ikke er relevant for andre enn nordmenn, skriver jeg da på norsk - likedan hvis noen skriver til meg på norsk. Men generelt sett så er det engelsk det går i.

For dere som leser, er det bare å legge meg til. Er dere ikke registrert, så må dere se å få gjort det. Fremtiden er nå (og alt det der).

Jeg har nylig fattet ny interesse for Jaiku - et mikrobloggeverktøy i samme gate som Twitter og Pownce. Nå har jeg altså konto hos alle tre, og kan dermed uttale meg litt om forskjellene mellom dem.

Alle tre plattformene er såkalte mikrobloggeplattformer. Konseptet er en videreføring av statuslinjen i MSN, på Facebook, etc. Opprinnelig ment å være et “dette driver jeg med akkurat nå” flagg, men brukerne har vitterligen funnet annen bruk for det.

Twitter var den første av disse. Den er simplistisk - man har en offentlig tidslinje, en tidslinje for venner og et tekstinnmatingsfelt for hver av dem. Hvem som helst kan skrive til den offentlige tidslinjen, og denne blir da fylt med hva som best kan beskrives som fuglekvitring (derav navnet “Twitter”). Tidslinjen for dine venner blir innlysende nok fylt opp av alt som vennene dine driver med til enhver tid. Twitter er den av de tre tjenestene med høyest brukerantall. Twitter har åpen registrering.

Pownce er Twitter på steroider. Man har tilsvarende den offentlige tidslinjen og den vennespesifikke. I tillegg støtter innleggene kommentarer, og disse blir arrangert i en trådstruktur lignende den man finner på forum. I tillegg støtter tjenesten overføring av filer og eventementsinvitasjoner. Venner på Pownce kan organiseres i grupper, noe som er praktisk hvis du mener at bildene fra festen i helga passer bra for gutta, men ikke for alle kollegene. Motsatt er det ikke sikkert gutta er interesserte i referatet fra møtet på torsdag, mens kollegene dine muligens er det. Pownce ble nylig åpnet for allmenn registrering.

Jaiku er en slags mellomting, men allikevel annerledes. Offentlig og vennespesifikk tidslinje er selvfølgelig på plass. I tillegg har man kanaler som man kan bli med i eller opprette selv. Kanaler er på en måte som chatrom, hvor temaet bestemmes av kanalens tittel. Som et artig krydder kan meldinger som blir postet dekoreres med ett av flere tilgjengelige morsomme ikoner. En skikkelig bra funksjon med Jaiku er det faktum at du kan hente inn feeds fra andre kilder og publisere til tidslinjen din. Jeg har for eksempel denne bloggen, Last.fm profilen min og til og med Twitter kontoen min der. Denne typen funksjonalitet blir visstnok kalt lifestreaming. Jaiku ble kjøpt opp av Google før jul, og registreringen har etter dette blitt kun etter invitasjon.

Jeg foretrekker Jaiku, ganske enkelt fordi jeg synes det er det beste alternativet. Twitter er litt for simplistisk for min smak, og Pownce biter over for mye - jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal bruke Pownce i stedet for en hvilken som helst IM-klient. Jaiku er klart definert som en mikrobloggingsplattform, samtidig som den har litt mer substans enn bare det å sende meldinger målløst ut i verden.

Jeg har noen invitasjoner til Jaiku liggende, så hvis noen vil ha er det bare å gi et pip så kan jeg sikkert invitere.

Her avverger piloten en katastrofe - reise - Dagbladet.no

Du milde mamelukk! Jeg har flydd en del i mitt liv og er ikke skuggredd, men akkurat her hadde jeg ikke vært høy i hatten. Applaus til den piloten her.

Usj, jeg har vært i et råttent humør i dag. Det har vært ganske rotete i leiligheten en stund nå, og tidligere i dag skulle jeg og min forlovede finne noe greier er - noe som selvfølgelig ikke var rett fram. Som et resultat av dette gjorde jeg som jeg ofte gjør når jeg møter selvforskyldte problemer: jeg rettet edder og galle innover - ganske så nådeløst.

Og det hadde jo vært greit nok det, hadde det bare vært meg selv det gikk utover. Men siden jeg på mange måter ser på min forlovede som bokstavelig talt en del av meg selv, har heller ikke hun gått klar av mitt giftige humør i løpet av dagen. Noe jeg angrer bittert på, og som ikke akkurat gjør meg mer vennligstilt ovenfor meg selv

Så, kjære, om du leser dette: unnskyld.

Til andre som måtte lese dette: vær snille med de dere er glad i.

I min søken etter diverse info angående forskjellige ting som har med blogging å gjøre, kommer jeg støtt og stadig over dem - reklameinfiserte blogger som formelig flommer over av “lenkestrategier” og “PR-maksimeringstips”. Slik jeg har forstått det, er det altså snakk om en slags internettmarkedsføring, hvor man ved å lenke strategisk til sine sider kan sørge for at ens sider kommer høyere opp i søk.

Og det er jo greit, hvis man driver nettbutikk. Men for private bloggere, har jeg ett lite spørsmål:

Hvorfor?

Jeg for min del har ingen planer om noensinne å ha en eneste reklameannonse her inne på min blogg. Jeg synes det er en uting, og jeg vil heller slikke på en osteraspe en hel kveld enn å tilbringe ett eneste sekund inne på en annonseinfisert blogg lenger enn jeg absolutt må. Spar meg, vær så snill.

Jeg og min utkårede var på Julegalla 2007 i går. En minneverdig opplevelse, av flere grunner.

• Inngangskø: en halv time
• Garderobekø: en halv time
• Matkø: en halv time

Vi kom 18:30, showet begynte 19:30 og klokka 20:30 hadde vi fått hentet oss mat og satt oss til å spise. Jeg kommenterte til min bedre halvdel at det var den dyreste køen jeg noen gang har stått i.

Etter at vi fikk satt oss, ble det betydelig bedre - heldigvis. Vi fikk jo ikke med oss så mye av den første delen av showet der vi sto i matkøen, men vi fikk fulgt med med et halvt øye. Bård Tufte Johansen og Harald Eia svingte innom. Det samme gjorde Lene Marlin, Marit Larsen, Jo Nesbø, Lise Karlsnes og Morten Aabel. Relativt høyprofilerte folk, altså.

Maten var for øvrig et sørgelig kapittel. Julemat er ikke buffetmat. Enkelt og greit.

De holdt vel på til klokka var 11, tror jeg. Da gikk jeg og min flamme, siden hun skulle på jobb i dag morges. Det var et band og spilte etter at hovedshowet var ferdig, men jeg husker ikke navnet deres.

Jeg tror så vidt jeg kastet et blikk i retning scenen før vi tråklet oss ut til garderobene for å hente yttertøyet. Og ja, vi hadde passet godt på lappen.

Jeg la nylig om aggregeringsløsningen min til FeedBurner. Og jeg må si meg stort sett fornøyd. Det eneste problemet jeg har er at deres PingShot funksjon ikke fungerer. Denne skal pinge en rekke tjenester automatisk i det jeg legger ut et nygg innlegg (bl.a. bloggrevyen.com og bloggarkivet.net), men den gang ei.

Mine henvendelser på forumet deres har så langt ikke båret frukter. Dersom noen leser dette, og har erfaring med FeedBurners PingShot funksjon, ville jeg satt stor pris på om jeg fikk litt input i kommentarfeltet under.

Takker og bukker.

Jeg og min bedre halvdel var ute og gjorde unna en del av juleshoppingen i går. Det skjedde desverre ikke helt uten litt smågnisninger, da hennes og min holdning til dette med julegaver er ganske så forskjellige.

Jeg på min side mener det er en uting, og jeg opplever det som et ubehagelig press. Selvfølgelig synes jeg det er det kjekt å få gaver på julaften, men i år er første året på så lenge jeg kan huske at jeg faktisk ønsker meg noe og det å skulle finne gaver å gi til andre er et mareritt som gnager i fra midten av oktober. Jeg er nemlig av den oppfatning at det ikke bare er å kjøpe hva som helst til hvem som helst - pris, bruksområde, relevans, alt er faktorer som må med i bildet. Ikke minst må gaven jeg gir stå i stil til den jeg fikk i fjor.

Min utkårede har et mer avslappet forhold til det. Hun simpelthen elsker gaver, har en ønskeliste lang som en vinternatt og er i stand til å finne gaver til andre mye mer forbeholdsløst enn hva jeg klarer. Og der har vi jo en konflikt i emning. Men vi kom oss gjennom dagen i en del begge to, og har nå gjort unna mesteparten av gavehandelen.

Snart kan jeg bare slappe av og glede meg til julaften. God mat og god stemning - det er det julen dreier seg om for min del. Gaver er sekundært.

Jeg har lagt om bloggaggregeringshåndteringen til å utnytte FeedBurner. Jeg må si jeg er imponert over mulighetene. Dersom noen allerede har abonnert, trenger de ikke gjøre noe - jeg har aktivert Bloggers redirigering.

Det er mulig jeg kommer til å leke meg litt med den, teste ut ting og sånn - men alt skal være kompatibelt med de fleste aggregatorene som finnes, så jeg tror ikke det skulle ha noen negativ innvirkning.