HenrikWLs tankebøtte

Jeg har nylig fått et anfall av fantasy-mani. Jeg vet ikke hva som utløste det, men jeg bestemte meg i hvert fall å lese “Wheel of Time” serien av Robert Jordan. Amazon hadde de første 9 bøkene i kjekke 3-bøkers sett, så jeg bestilte dem like så greit.

Under ventetiden ble jeg anbefalt “A Song of Ice and Fire” serien til George R. R. Martin, og da jeg var nede på Outland i Stavanger for å plukke opp ei bok i en annen serie jeg leser (Warhammer 40.000: Horus Heresy) kjøpte jeg første bok i den serien også. Jeg har lest et par kapitler, og jeg må si jeg liker det jeg leser.

Det er imidlertid synd at det virker som om jeg så sjelden får tid til å lese. Dagene fylles med så mye annet, så det er vanskelig å finne tid til å lese. Det blir til at en leser på senga, og da er det ikke mange sidene man får lest om gangen. Når både WoT og ASoIaF er mange ganger større en Tolkiens “Ringenes Herre”, så kan man jo tenke seg hvor lang tid det kan ta.

Heldigvis har en ikke dårlig tid.

En anerkjent spillanmelder for Gamespot, Jeff Gerstmann, fikk sparken etter å ha gitt en dårlig anmeldelse av spillet Kane & Lynch. Årsaken skal visstnok være at Eidos, utgiverne av spillet, truet med å trekke tilbake sponsorkroner i lys av denne. Og, hvis vi ser på videoanmeldelsen (nå trukket fra GameSpots sider), skjønner vi for så vidt Eidos godt. Jeg ville ikke betalt for det der.

Det kommer vel for så vidt ikke som en overraskelse at dette måtte skje før eller siden. Ingen vil vel betale penger til noen som snakker dårlig om et produkt en leverer. Dette er forståelig, og god forretningsskikk. Spørsmålet er bare om det er riktig at noe som av natur helst bør være så objektivt som mulig som anmeldelser (av hva det nå måtte være) er underlagt denne dynamikken. Eller bør denne typen nettsteder være helt avkommersialisert? Ideelt sett er svaret et rungende ja.

Men, som vi alle vet: ingenting er gratis. Hvis en nettside ikke skal kunne motta midler fra kommersielle aktører, hvor skal de da komme fra? Idealistiske ildsjeler kan da saktens holde liv i en personlig side med anmeldelser, men noe på en så industriell skala som hva GameSpot er kan simpelthen ikke drives på dugnad. Så hva da?

Hva om spillanmeldelsen i sin nåværende form er et evolusjonært blindspor? Hva om vi burde ta den tilbake et tiår eller to (til spillenes spede barndom), og la den være i form av kompis-omtale? Hva om folk heller skulle *gisp* prøve selv? Og kanskje til og med *gulp* gjøre seg opp sin egen mening?

Det er et utopi, jeg vet det. Men, idealistisk og naiv som jeg er, har jeg et lite håp om at det kanskje kan bli en realitet. Håper bare ikke sponsorene mine ser dette.

Jeg ligger nede med omgangssyke for tiden, så jeg har ikke overskudd til å skrive stort. Jeg har ikke sluttet å skrive - kommer sterkere tilbake når jeg er skikkelig på bena.

En diskusjon på Nettby (krever registrering) har fått meg til å reise spørsmålet: er virkelig religion roten til alt vondt?

Innlegget som startet diskusjonen:

Med hjernevasking og opplæring som diskriminerer andre med ett annet livssyn, er det noe vi skal utsette barn for?
Kristne barn kan jo gjerne trosbekjennelsen og div andre bønner lenge før de kan knyte sine egne skolisser.
Bør de kristne få lov å adoptere barn?

Dette innlegget provoserer meg, av flere grunner - selv om jeg godt kan forstå forfatterens tankegang.

1. Det gjøres en sveipende generalisering - og det uten at det blir presisert at det er det som gjøres og hva det innebærer. Generaliseringen som gjøres er den at det antas at alle kristne er fundamentalister som ikke har noe høyere ønske enn å se sine barn godt indoktrinert i den samme fundamentalistiske lære. Dette kunne kanskje stemt for 3-4 generasjoner siden, men i dag er det totalt skivebom.
2. Det vitner om en mangel på respekt for andre mennesker en kunne forventet å finne i en eller annen religiøs sekt. Å finne den samme holdningen hos påstått anti-religiøse ateister er foruroligende.

Kristne er da vel som folk flest: de strever med hverdagens utfordringer, takler problemer på jobben og i hjemmet, nyter de gleder livet har å by på og prøver å gjøre det beste ut av det for seg og sine. Hvorvidt en deler deres livssyn eller ikke er da vel knekkende likegyldig når det er snakk om deres evne til å oppdra barn.

Jeg skrev over at jeg kunne forstå innleggsforfatterens tankegang - og det kan jeg, hvis man snakker om fundamentalister (av alle slag, vel å merke). Det finnes denominasjoner som kan karakteriseres som direkte usunne. Men det gjelder da langt fra alle, som det ble antydet.

Forakt for andre livssyn er et fellestrekk ved alle former for livssynsfanatisme, og det må bekjempes uavhengig av hvilket flagg det skjer under. Religion i seg selv er ikke problemet. Fanatisme er.

En kompis av meg har kjøpt Mass Effect, og har sittet og spilt det et par dager. Wow. Jeg må si meg imponert. Spillet formelig flyter over av innhold, og til tross for et menysystem som må kunne sies å være forferdelig vil jeg si at spillet er et godt kjøp for alle som liker sci-fi og RPG spill.

Galaksen er delt inn i soner, som hver inneholder flere solsystemer som i sin tur inneholder flere planeter (solystemet er også til stede, så klart). Hver av disse planetene huser en rekke oppdrag - noen tilhører hovedhistorien mens andre er sideoppdrag. Man kan uansett bruke mange timer er, da det er et stort antall planeter man skal dekke. Karakterprogresjonen er mer eller mindre som i RPG spill flest: samle XP, gå opp i nivå og fordel ferdighetspoeng på en eller flere ferdigheter. Med et team bestående av flere karakterer med varierende egenskaper er det mange måter å angripe det hele på - man må bare finne sin stil.

Det er kanskje ikke så overraskende at Bioware slipper et bra spill, men ros må gis der det er fortjent. Bra jobba!

Ja, da var bloggen min startet! Som dens navn antyder, kommer det til å være en slags tankebøtte, med mine meninger om løst og fast. Jeg er en fersk blogger, og kommer sannsynligvis etter hvert som tiden går til å se an form og innhold - kall det gjerne en reise i en bloggers modningsprosess.

Kommentarer er selvfølgelig alltid velkomne - hadde de ikke vært det, hadde jeg ikke startet en blogg.