Usj, jeg har vært i et råttent humør i dag. Det har vært ganske rotete i leiligheten en stund nå, og tidligere i dag skulle jeg og min forlovede finne noe greier er - noe som selvfølgelig ikke var rett fram. Som et resultat av dette gjorde jeg som jeg ofte gjør når jeg møter selvforskyldte problemer: jeg rettet edder og galle innover - ganske så nådeløst.
Og det hadde jo vært greit nok det, hadde det bare vært meg selv det gikk utover. Men siden jeg på mange måter ser på min forlovede som bokstavelig talt en del av meg selv, har heller ikke hun gått klar av mitt giftige humør i løpet av dagen. Noe jeg angrer bittert på, og som ikke akkurat gjør meg mer vennligstilt ovenfor meg selv
Så, kjære, om du leser dette: unnskyld.
Til andre som måtte lese dette: vær snille med de dere er glad i.
