HenrikWLs tankebøtte

Ja, jeg har som det sikkert går tydelig frem av dateringen av dette innlegget, ikke blogget noe særlig på over en måned. Rettelse: jeg har ikke blogget noe på en måned. Jeg har ingen annen unnskyldning enn at mine klikk på verdensveven har ført meg rundt om kring alle andre steder, men aldri har de ført meg inn hit. I dette cyberhavet er det mange lumske strømninger, og den aktsomme surfer burde passe godt på.

Mine forrige par innlegg har handlet om diverse web 2.0 tjenester som visstnok skal være “up-and-coming”. Siden den gang har jeg gjort meg noen erfaringer, og kommet over noen nye tjenester.

Jeg har, for det første, gått over fra å bruke Jaiku til å bruke Twitter. Ganske enkelt fordi Twitter har flere norske brukere. Dessuten bruker jeg ikke webinterfacet i det hele tatt. Jeg bruker Twhirl, et Adobe AIR program som jeg vil anbefale på det sterkeste.

For det andre, så har jeg funnet noen dedikerte lifestreaming applikasjoner. Eller, jeg trodde det var lifestreaming det het. Et Wikipedia-søk på ordet jeg gjorde i forbindelse med dette innlegget forteller meg imidlertid at det er et noe feil ord å bruke. Jeg har sett begrepet ’sosial aggregator’ i bruk også, så kanskje vi skal bruke det begrepet i stedet?

Så, hva er en sosial aggregator? Det enkleste svaret på det er: se på news feeden din på Facebook (jeg regner med at veldig mange av dere har Facebook). Det er i bunn og grunn det sosial aggregering går ut på: å samle hendelser fra forskjellige tjenester i én strøm, slik at venner og kjente som abonnerer på strømmen din ser hva du driver med og hva som skjer i livet ditt. En begrensning som news feeden på Facebook har, er imidlertid at den (foreløpig) er begrenset til Facebook internt. Dedikerte sosiale aggregatorer har ikke denne begrensningen og er dermed bedre i mine øyne.

Felles for alle er at de støtter et vell av vanlige sosiale tjenester. Youtube, Flickr, Twitter, Last.fm, osv. Noen støtter flere enn andre, men hovedpoenget er at de tjenestene som støttes, samles i én enkelt strøm. Konseptet er i utgangspunktet énveis, det vil si at aggregatoren kun samler, men noen har lagt inn støtte for toveis kommunikasjon. Det vil si at man kan oppdatere sine tjenester fra aggregeringstjenesten. Eksempel: kommenterer man en venns Flickr foto i vedkommendes strøm, vil denne kommentaren også dukke opp på Flickr. Man ser raskt potensialet i slikt.

Hva gjelder sosiale aggregatorer, så finnes det et vell av dem. FriendFeed er den største for tiden, tett fulgt av SocialThing. Andre som jeg har kikket på er LiveZuu, Lifestrea.ms, Profilactic og Twine. Å beskrive dem alle her er en litt for stor jobb, dessuten er en del av dem i privat beta enda og jeg har så langt ikke kommet meg inn. Det er uansett verdt å nevne at Twhirl har støtte for FriendFeed.

Det er allikevel én som skiller seg ut i mengden, etter min mening. SecondBrain, en norsk satsning frontet av Lars Teigen, fokuserer på innholdshåndtering og har som målsetning å bli “ditt online bibliotek”. Tjenesten tilbyr noe jeg ikke har sett noe annet sted, nemlig muligheten for å katalogisere informasjon på tvers av tjenester. Se for eksempel for deg at du har bilder av ditt barn på Flickr, videoer på Youtube, og kanskje du har noen blogginnlegg der du skriver om barnets fremgang. Bruker du SecondBrain, er det en smal sak å opprette en katalog kalt “Smårollingen”, og plassere bilder, videoer og blogginnlegg inn i denne. Vips, så har du organisert på tvers av tjenestene.

I tillegg har tjenesten de “vanlige” funksjonene: vennenettverk, kommentarer på strømelementer, osv. Listen over støttede tjenester er foreløpig ikke av de mest imponerende jeg har sett, men etter sigende er det en stor oppdatering i emning. Jeg har stor tro på tjenesten, og kanskje ekstra fordi det er et norsk foretak. Det har allerede en viss oppslutning globalt, så det hele virker lovende.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om noen mikrobloggingsplattformer, hvorpå jeg fremhevet Jaiku som min favoritt. Realitetenes iskalde, klamme hånd har imidlertid innhentet meg, og det er med tungt hjerte at jeg må innse at Jaiku for tiden er slått av Twitter - en plattform hvis funksjonalitet og design jeg mener ikke holder Jaikus høye standard.

Årsaken til dette er simpelthen brukerbasen. Twitter har en mye større brukerbase i utgangspunktet, og da selv Twitter ikke har 500 nordmenn en gang, sier det seg selv at Jaiku er “feil” sted for en nordmann å oppholde seg. Så inntil videre så bruker jeg Twitter.

Når det er sagt, så vil man kanskje merke at jeg allikevel skriver på engelsk på Twitter. Dette er simpelthen fordi noe av Twitters “ånd” er å sende tanker om smått og stort ut i den store eteren. Og da er det intet annet enn hensiktsmessig at tankene kan forstås av alle som lytter. Det er klart, skriver jeg om noe som ikke er relevant for andre enn nordmenn, skriver jeg da på norsk - likedan hvis noen skriver til meg på norsk. Men generelt sett så er det engelsk det går i.

For dere som leser, er det bare å legge meg til. Er dere ikke registrert, så må dere se å få gjort det. Fremtiden er nå (og alt det der).

Jeg har nylig fattet ny interesse for Jaiku - et mikrobloggeverktøy i samme gate som Twitter og Pownce. Nå har jeg altså konto hos alle tre, og kan dermed uttale meg litt om forskjellene mellom dem.

Alle tre plattformene er såkalte mikrobloggeplattformer. Konseptet er en videreføring av statuslinjen i MSN, på Facebook, etc. Opprinnelig ment å være et “dette driver jeg med akkurat nå” flagg, men brukerne har vitterligen funnet annen bruk for det.

Twitter var den første av disse. Den er simplistisk - man har en offentlig tidslinje, en tidslinje for venner og et tekstinnmatingsfelt for hver av dem. Hvem som helst kan skrive til den offentlige tidslinjen, og denne blir da fylt med hva som best kan beskrives som fuglekvitring (derav navnet “Twitter”). Tidslinjen for dine venner blir innlysende nok fylt opp av alt som vennene dine driver med til enhver tid. Twitter er den av de tre tjenestene med høyest brukerantall. Twitter har åpen registrering.

Pownce er Twitter på steroider. Man har tilsvarende den offentlige tidslinjen og den vennespesifikke. I tillegg støtter innleggene kommentarer, og disse blir arrangert i en trådstruktur lignende den man finner på forum. I tillegg støtter tjenesten overføring av filer og eventementsinvitasjoner. Venner på Pownce kan organiseres i grupper, noe som er praktisk hvis du mener at bildene fra festen i helga passer bra for gutta, men ikke for alle kollegene. Motsatt er det ikke sikkert gutta er interesserte i referatet fra møtet på torsdag, mens kollegene dine muligens er det. Pownce ble nylig åpnet for allmenn registrering.

Jaiku er en slags mellomting, men allikevel annerledes. Offentlig og vennespesifikk tidslinje er selvfølgelig på plass. I tillegg har man kanaler som man kan bli med i eller opprette selv. Kanaler er på en måte som chatrom, hvor temaet bestemmes av kanalens tittel. Som et artig krydder kan meldinger som blir postet dekoreres med ett av flere tilgjengelige morsomme ikoner. En skikkelig bra funksjon med Jaiku er det faktum at du kan hente inn feeds fra andre kilder og publisere til tidslinjen din. Jeg har for eksempel denne bloggen, Last.fm profilen min og til og med Twitter kontoen min der. Denne typen funksjonalitet blir visstnok kalt lifestreaming. Jaiku ble kjøpt opp av Google før jul, og registreringen har etter dette blitt kun etter invitasjon.

Jeg foretrekker Jaiku, ganske enkelt fordi jeg synes det er det beste alternativet. Twitter er litt for simplistisk for min smak, og Pownce biter over for mye - jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal bruke Pownce i stedet for en hvilken som helst IM-klient. Jaiku er klart definert som en mikrobloggingsplattform, samtidig som den har litt mer substans enn bare det å sende meldinger målløst ut i verden.

Jeg har noen invitasjoner til Jaiku liggende, så hvis noen vil ha er det bare å gi et pip så kan jeg sikkert invitere.