HenrikWLs tankebøtte

I mitt forrige innlegg skrev jeg om noen mikrobloggingsplattformer, hvorpå jeg fremhevet Jaiku som min favoritt. Realitetenes iskalde, klamme hånd har imidlertid innhentet meg, og det er med tungt hjerte at jeg må innse at Jaiku for tiden er slått av Twitter - en plattform hvis funksjonalitet og design jeg mener ikke holder Jaikus høye standard.

Årsaken til dette er simpelthen brukerbasen. Twitter har en mye større brukerbase i utgangspunktet, og da selv Twitter ikke har 500 nordmenn en gang, sier det seg selv at Jaiku er “feil” sted for en nordmann å oppholde seg. Så inntil videre så bruker jeg Twitter.

Når det er sagt, så vil man kanskje merke at jeg allikevel skriver på engelsk på Twitter. Dette er simpelthen fordi noe av Twitters “ånd” er å sende tanker om smått og stort ut i den store eteren. Og da er det intet annet enn hensiktsmessig at tankene kan forstås av alle som lytter. Det er klart, skriver jeg om noe som ikke er relevant for andre enn nordmenn, skriver jeg da på norsk - likedan hvis noen skriver til meg på norsk. Men generelt sett så er det engelsk det går i.

For dere som leser, er det bare å legge meg til. Er dere ikke registrert, så må dere se å få gjort det. Fremtiden er nå (og alt det der).

Jeg har nylig fattet ny interesse for Jaiku - et mikrobloggeverktøy i samme gate som Twitter og Pownce. Nå har jeg altså konto hos alle tre, og kan dermed uttale meg litt om forskjellene mellom dem.

Alle tre plattformene er såkalte mikrobloggeplattformer. Konseptet er en videreføring av statuslinjen i MSN, på Facebook, etc. Opprinnelig ment å være et “dette driver jeg med akkurat nå” flagg, men brukerne har vitterligen funnet annen bruk for det.

Twitter var den første av disse. Den er simplistisk - man har en offentlig tidslinje, en tidslinje for venner og et tekstinnmatingsfelt for hver av dem. Hvem som helst kan skrive til den offentlige tidslinjen, og denne blir da fylt med hva som best kan beskrives som fuglekvitring (derav navnet “Twitter”). Tidslinjen for dine venner blir innlysende nok fylt opp av alt som vennene dine driver med til enhver tid. Twitter er den av de tre tjenestene med høyest brukerantall. Twitter har åpen registrering.

Pownce er Twitter på steroider. Man har tilsvarende den offentlige tidslinjen og den vennespesifikke. I tillegg støtter innleggene kommentarer, og disse blir arrangert i en trådstruktur lignende den man finner på forum. I tillegg støtter tjenesten overføring av filer og eventementsinvitasjoner. Venner på Pownce kan organiseres i grupper, noe som er praktisk hvis du mener at bildene fra festen i helga passer bra for gutta, men ikke for alle kollegene. Motsatt er det ikke sikkert gutta er interesserte i referatet fra møtet på torsdag, mens kollegene dine muligens er det. Pownce ble nylig åpnet for allmenn registrering.

Jaiku er en slags mellomting, men allikevel annerledes. Offentlig og vennespesifikk tidslinje er selvfølgelig på plass. I tillegg har man kanaler som man kan bli med i eller opprette selv. Kanaler er på en måte som chatrom, hvor temaet bestemmes av kanalens tittel. Som et artig krydder kan meldinger som blir postet dekoreres med ett av flere tilgjengelige morsomme ikoner. En skikkelig bra funksjon med Jaiku er det faktum at du kan hente inn feeds fra andre kilder og publisere til tidslinjen din. Jeg har for eksempel denne bloggen, Last.fm profilen min og til og med Twitter kontoen min der. Denne typen funksjonalitet blir visstnok kalt lifestreaming. Jaiku ble kjøpt opp av Google før jul, og registreringen har etter dette blitt kun etter invitasjon.

Jeg foretrekker Jaiku, ganske enkelt fordi jeg synes det er det beste alternativet. Twitter er litt for simplistisk for min smak, og Pownce biter over for mye - jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal bruke Pownce i stedet for en hvilken som helst IM-klient. Jaiku er klart definert som en mikrobloggingsplattform, samtidig som den har litt mer substans enn bare det å sende meldinger målløst ut i verden.

Jeg har noen invitasjoner til Jaiku liggende, så hvis noen vil ha er det bare å gi et pip så kan jeg sikkert invitere.